Buddha på dekktrekking. Superhelt!

Buddha gjør en viktig jobb, synes han!

Som alltid når man mister en hund, ligger etterdønningene igjen og skvulper på ubehagelige steder. Det er mange rom å fylle etter Oluf - han var jo turkompisen min!

Det er en stund siden jeg har trukket dekk med ekspedisjonsfolket, men tirsdagen følte jeg at jeg hadde skikkelig dekktrekk-abstinenser. Men Luff hadde jo alltid vært med meg. Nå var spørsmålet om Buddhisen var klar for dette? At han går bra i selen fikk vi jo sett på søndag under snørekjøringen. Men han er den typen unghund som er litt aggressivt leken - han går på det meste som rører seg med klør og tenner. Så jeg så for meg scenarioet hvor han tiltet mentalt over at vi hadde rare, bråkedingser festet til kroppen, som atpåtil hang i TAU, tau som er så gøy å bite i! Hmm, skeeptiiisk. (0.o)
Likevel, alt må jo prøves, og jeg er som sagt ikke kjent for å gjøre ting lettvint. Kan jeg leke med en utfordring, er det mye morsommere å slite litt en å tralle avgårde uten en eneste svettedråpe (^.^')

Gi meg en hodelykt, snø, hund, turvenner og en mørk natt, og jeg er hæppiii

Det skulle vise seg at alle tankekrumelurene mine var totalt bortkastet. Buddha brydde seg overhodet ikke om dekkene, og gikk på som bare det! Som så mange hunder når de får lede an, så kunne du se stoltheten bare lyse av ham. Jeg gjør en viktig jobb, se på meeeg!
For ordens skyld: det er jeg som trekker dekket, Buddha går bare foran meg spent fast i trekkbeltet mitt (^.^)

Fra jeg var liten, har jeg hatt en forkjærlighet til å gå ute i skogen om natten. Den absolutte stillheten, de blinkende stjernene, det behagelige mørket...Jeg elsker det.
Vi var fire stykker denne gangen, to med dekk og to uten. På lette strekninger gikk praten om reise, dykking, eventyr og opplevelser. I de seige bakkene hørtes kun knitring fra snøen under føttene og konsentrert pust. Det er slik vi bygger turmuskler, folkens. Dette klarer vi!

Litt valpevinglete var han jo. Han spratt opp på alle brøytekanter (favoritthobby), for fra side til side og hadde time of his life (^_^)

Å drikke fra flaske er jo dødsgøy!

Herlig at han liker å drikke fra flaske. Det gjør alt så mye enklere, enn at man hele tiden må dra fram sammenleggbar skål. Fra han var valp har vi vent ham til å drikke fra en "hamstertut" beregnet på hund, som er festet på buret hans slik at han alltid har tilgang på vann. Jeg elsker disse, særlig på bilturer om sommeren. Mye mer praktisk enn en vannkopp som stadig veltes. Jeg klikket inn slikk-på-tut-atferden ved å smøre inn tuten med peanøttsmør (omnomnom) og belønne hver gang han var bortpå. Luff hadde aldri sansen for denne dingsen, men Buddha elsker å leke med den. "AMAGAAAD, det kommer VANN ut av den! MAGISK!"
Stakkars Sunniva fikk nesten ikke noe vann selv på turen- for det var hennes flaske som fikk lide for valpemanien (^.^)

Etter 1,5 time med tur og moro var det en temmelig utslitt bebs jeg hadde med hjem. Og han er så kyooote at jeg smelter! Buddha har en sånn greie når han blir overtrøtt, han vil helst ligge oppå føttene våre. Og det spiller ingen rolle om vi befinner oss på badet, soverommet eller som her; på det ultraittybitty kjøkkenet vårt. Som dere ser, den smale plassen mellom kjøleskapet og benken er fylt med...valp. Så jeg lagde mat mens jeg snublet fram og tilbake over ham - han sov som en stein. Gleder meg til neste tur, kompis!