Til en bestevenn - takk for de fine stundene

Kjære Oluf

Du skulle ha blitt åtte år i år, fine, kjære bestevennen vår. I dag måtte jeg ta deg med til veterinæren og la deg få slippe, slippe å ha det så vondt og forvirrende i ditt eget sinn. Du har hatt fem år med oss fylt med all verdens lek, hundesport, lange turer og masse, masse kjærlighet. Nå har du det også godt, selv om du er et annet sted.

I 2006 ble du omplassert til meg i en alder av tre år. Du veltet ut av bilen og vagget rett inn på kjøkkenet for å se om det fantes noe godis. Jeg så på den vraltende tjukkasen som kavet rundt, og tenkte "uæh..neineinei, dette er bare helt feil!". Så tok det en time, og jeg hoppet rundt og sang "beste hunden i hele verdeeen, du er minminmin!". Så lang tid tok det å bli ufattelig glad i deg, Luffesnuff.

I begynnelsen var du ganske introvert og beskjeden. Men i det du ble klikkerklok og begynte å bli trygg og kreativ, vokste det fram en sterkere og rarere personlighet enn jeg noen gang har sett hos en hund. Du ble slankere og sprekere, og plutselig var du OLUF med caps lock. Du var en veldig synlig hund!

Alle de rare tingene dine. Du elsket å sette deg ned foran oss og gi oss en labb. Vi skulle bare holde i den. Da la du hodet bakover og var lykkelig. Ikke rart du ble kalt prins Oluf. Måten du rygget sittende nesten opp i fanget vårt hvis vi overså at du tilbød oss å klø den fantastiske nakken din. Alle triksene du lærte, ohoi! Aller helst viste du alle sammen på en gang når det var godis i sikte. For du var litt av et matvrak. Hands up, nyse, marsjere, riste seg, snurre, bukke, kysten er klar...det var ikke måte på hvor kung fu panda-skills du hadde når det var snakk om godis.

Målrettet som du var, lærte du raskt å ta raskeste veien mot klikk-godbit. Når jeg lærte deg å lukke dører med snuten, tok det ikke lang tid før du forsto at når døren smalt igjen, da kom godisen. Hey, da går det jo MYE fortere å ta fart, slenge seg med all kraft møt døren og plante alle poteklørne i den for å få den igjen?
Jeg kunne bare kaste et blikk på en dør, og Oluf var på pletten. Den atferden måtte vi avlære, gitt.

I 2008 kom Ronny Pairotte inn i livet vårt, og du la straks din elsk på ham. BESTEVENN! Temmelig raskt ble Ronny den kule kompisen, og Silje den litt kjipe mammaen som alltid var streng. Ronny kunne sparke fotballen din lengst, Ronny fant den beste kløflekken bak øret. Det er ingen tvil om at dere to er gutta mine, de fine, hårete gutta mine.

Med omplasseringshund kommer ofte en del bagasje med på kjøpet. Dere har gjerne mye å bære på, dere hunder som går fra den ene til den andre. Du var intet unntak, lille melkepote. Du kokte over ved den minste lille ting, og her var rasekomboen noe uheldig. Retrieveren som tar tak, Border Collien som stresser og gjeter og schäferen som vokter. Alle disse rasespesifikke egenskapene kom fram på sitt verste hos deg. Takket være at jeg da jobbet som hundetrener og hadde mange dyktige atferdstrenere rundt meg, fikk jeg hjelp til å trene det bort, i hvertfall til en viss grad.

Det var mange forhåndsregler vi hadde med deg, og jeg var alltid på vakt - hva kunne trigge deg?
Oluf fikk lov til å være Oluf, og visse situasjoner måtte han skånes for. Han kunne ikke være med på alt, selv om han tok del i det meste.

Det siste året har derimot den underliggende paranoiaen og aggresjonen vokst fram stadig sterkere. Som en snikende dinosaur i bakhodet har tankende rundt dette kvernet og kvernet. Ikke helt framme bak pannen, der fikk de ikke lov til å være. Men langt der bak, hvor de nesten var usynlige. Her er det noe som ikke er bra.

Etter en rekke hendelser måtte vi sette oss ned på mandag og snakke om å ta en avgjørelse. Vet du hvor feil det føles å måtte bestemme over livet ditt? Hvor mange tårer som spruter bare ved tanken over å skulle sette strek for ditt liv?

Samtidig er dette en del av ansvaret man tar på seg i det man bringer en pelskledd venn inn i familien. All den kjærligheten du har ovenfor hunden din, må også brukes til å være ærlig med seg selv og se når nok er nok.
Ovenfor hunden og omgivelsene. Det er ikke godt for Oluf å gå rundt og hele tiden være den som tråkker over grenser og er usikker. Det er overhodet ikke godt å vite at dette kan være en potensielt farlig hund. Vi vil ikke kanskje en dag stå med en liten barnelue i hånden og vite det vi vet, uten å ha gjort noe med det.
Jeg har hatt en omplasseringshund med atferdsproblemer tidligere, hvor jeg til slutt levde i en boble. Atferdstrening hele dagen, nye strategier, passe på, kun ta med hunden på restriktive områder...en slik boble fører ikke til et godt og lykkelig hundehold. Vi skylder deg den respekten Oluf, at vi ikke lar livet ditt bli slik. Vi skylder også lille Buddha en trygg hverdag.

Oluf, luff, luffe, luffesnuff, fuffe, flesk, melkepote. Fytti, som vi griner over å miste deg. Jeg er glad vi aldri vil bli så blaserte at vi ikke feller tårer over våre firbeinte, Ronny og jeg.

En god hundevenn sa til meg i dag "Han fortjener at dere passer på ham og hjelper ham med å slippe å ha det sånn [...] Godt hunder ikke tenker som oss, de lever kun i nuet".
...og Oluf har hatt det fint i sitt her og nå. Takk alle dere som har sendt varme ord i dag, dere som vet hvordan hundeelskere har det når slike dager kommer <3

I går tok vi deg med på langtur i skogen. Du hadde med deg ballen din og demonstrerte snøbasing i stor stil. Åh, for en fin snøpanda, du elsker vinteren like mye som oss.
Resten av kvelden lå du på sofaen mellom oss og fikk ostepop og all den kosen du kunne ønske deg, mens en elv av tårer traff pelsen din.

All treningen på Hundeskolen, agility, rallylydighet, freestyle, alle turer hvor du badet i snø og vann; dine to favorittelementer. Du har hatt fantastisk opplevelsesrike og gode år sammen med oss, kjære venn.

Takk for at vi har fått lære så mye sammen med deg, om atferd, klikkertrening, vennskap, livsglede og hva som betyr noe i livet: Lek, mat, bading, snø, her og nå, fellesskap, samarbeid og kjærlighet. Du var søren så klok du, Oluf.

Ha en fin reise, lille venn. Hils Scott, Boss og Balto fra meg, dere får det fint sammen nå <3