Den magiske ringen fra Mexico

Nå synes jeg det er på tide å fortelle hele historien om hva som hendte på Valentinesday i Mexico for ett år siden.
Det ble litt av en historie!

Ronny og jeg var på pairottetur i Cancun i Mexico, og tasset rundt for å se på alt det rare byen hadde å by på (oh, the wordplay...).
Vi kom inn i en smykkebutikk, og var sånn måtelig interessert - vi liker jo best smykker i naturmateriale som hemp, tre og kokos (>_^)
Men plutselig ble jeg stående og kikke betatt. OoOOooo, SHINY!

Er den ikke magisk?

 
Der lå en gullring med mayasnirkler, og en fantastisk vakker sten som glitret i gull, grønt og blått. Whhooaw!
Jeg fikk vite at det var en ildopal, og jaggutameg var den magisk!
Vanligvis er ikke jeg en ringperson, men denne var veldig spesiell. Anyways, vi skulle videre, måtte jo få med oss alt som var verdt å se!

Pairotteløøv ved de hellige cenotene

På kvelden hadde vi hatt et nyy-yydelig måltid på 100% Natural, og var på vei tilbake til Mayan Hostel (med hostekremtejenta og gulstripede tisselaken..ew). Ronny lurte på om vi ikke skulle stoppe og ta et par øl og Pina Coladaer, men jeg var i humør til Unospilling. D'oh. Der ødela jeg planen hans, men det ante jo ikke jeg!

Frosty isglass...Ronny var i himmelen!

Har det ikke så ille selv heller!

Den retten her...epic tastyness!

Så vi kom tilbake til hostelet, og Ronny romsterte fælt før jeg fikk komme inn på rommet. Vi satt og filosoferte litt, og plutselig...under puten...der lå den! Den røde silkeboksen, med verdens fineste magiske eventyrring i! Ronny hadde snik-kjøpt den før på dagen, med planer om å gi den til meg på utestedet etterpå. Nå ble det under puta i stedet, men det var vel så fint!

Gjett om jeg ble superglad! Den var litt stor, men på smykkebutikken kunne vi levere den dagen etter for å ta den inn litt. Hvilket vi gjorde. Når vi skulle hente den, synes jeg personalet så litt ubekvemme ut, men hey; mexicans... Så jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg åpnet den røde silkeboksen, og...WTF?!?
Der lå en babyblå og griserosa ring, i beste Paris Hilton-stil!



Seriøst?


Jeg ble bare stående og stirre...Ronny kom bort, og spurte vantro betjeningen om det var feil ring. Neida, det var den samme, det...Men hva hadde skjedd?
I følge innehaveren var det nøyaktig samme ringen vi hadde levert dagen før. Heldigvis hadde jeg tatt bilde av den for å skryte til mamma (heh), så jeg kunne vise ham at nei, den vi leverte i går hadde ganske så andre farger! Han påsto det hadde med lyset å gjøre. Jeg tok bilde av stinkepinkeringen, og viste ham - sjekk. TEMMELIG annerledes, eller hur?

Da kunne han ikke bortforklare mer, og måtte si det som det var.
Ildopaler er levende stener. Jepp, SÅ magisk var den.
Når gullsmeden skal endre størrelsen på en ring, er det vanlig å ta ut stenen før man endrer ringen. Det hadde ikke denne gullsmeden gjort. Så når han brukte varme for å fikse ringstørrelsen, fikk opalen så sjokk at den endret farge!

Nå var det plutselig en helt annen ring, kunne ikke tenke meg å bruke den. Ronny var enig, det var liksom ikke helt...meg. Haff! (>.<)

Vi var skikkelig skuffet, men ba om å få pengene tilbake og bli ferdig med det.
Men nå skal dere høre. I Mexico, dere, der er ikke ting så enkelt. Det viste seg at når Ronny betalte med kort, ble smykkebutikken automatisk trukket i skatt for beløpet. Så de hadde virkelig ikke lyst til å gi oss pengene tilbake, da de ville gå med tap. Så eieren prøvde seg med at vi kunne få en annen vare. Ehm, noes?
Det var uaktuelt, så vi kranglet en stund før vi gikk med på å komme tilbake. Da skulle sønnen nemlig ta oss med til gullsmeden - for å bruke oss som "bevis" på at varen var blitt ødelagt, slik at gullsmeden skulle gi skattebeløpet til smykkebutikken. Jeez.

Her har jeg tatt på meg finstasen. Nei vent..det var visst ikke meg

Vi ble altså med. Han kjørte i kriker og kroker, og til slutt kom vi til et slags überlokalt marked. Inn en bygning, ned en kjeller - nevnet jeg at dette var Mexico? Litt for spennende, egentlig.
Men det gikk da bra. Vi sto bare til pynt, mens sønnen argumenterte med gullsmeden. Til slutt gikk gullsmeden med på å reparere ting gratis for smykkebutikken en periode.

Hoookaaaay. Kunne vi få pengene våre nå? Neeeeiiihihihihi, DET hadde vel vært for enkelt?
Vi måtte jo så klart til banken for å ordne dette. Ny kjøretur med sønnen. Vi lurte på om det var denne gangen vi skulle bli fiskemat, men vi endte faktisk nok en gang opp på riktig sted. Ikke at det hjalp. Banken mente at de ikke kunne ordne dette. Vi måtte ringe vår bank, og be dem stanse transaksjonen. Eh?
Pengene hadde jo alt gått ut fra konto! Det var en lang, skikkelig goddag mann, økseskaft-samtale, og vi kom liksom ingen vei.

Tilbake til smykkebutikken igjen. NÅ begynte vi virkelig å kjenne sinnet fra Hedmarken bygge seg opp. Vi skulle jo videre til Tulum, dette var helt latterlig. Ronny gikk inn og argumenterte videre med sønnen og innehaverens kone. De ringte til slutt innehaveren, ville at Ronny skulle snakke med ham. Å herre...
Hissig, much? Jeg mumlet police til Ronny mens han var i telefonen - temmelig høy mumling, for å si det sånn...og plutselig ble det fart på dem, gitt!

De gikk endelig med på å gi oss pengene tilbake. Oh lordy, det tok bare...tre dager med styr! Og siden konepone ikke var helt stødig på matematikken, fikk Ronny tilbake mer enn han ga for ringen. Heh! Overskuddet tok vi glatt som tillegg for tort og svie (>_^)

Fine mayaringen min...den fikk angst og ble babyblå.
Det ble ingen ring på meg, men en kongephet historie på lager i reisedagboken!
Og i stedet dro vi og svømte med delfiner. Jepp...Ikke verste måten å feire V-day på, eller hva? Hæppiii!