Hvordan monstervalpen ble en staselig hund - med litt hjelp

Tenk at det lille tøffetrynet her...

...har vokst til å bli det nuffeetrynet her?

Buddha er nå ni måneder, og det har vært litt av en utfordring å hjelpe ham gjennom valpestadiet.
Jeg har jo holdt uttallige valpekurs når jeg bodde i Trondheim, og burde jo være rene "valpemesteren". Men det er noe som heter practise as you preach, vettu!

Noen valper kommer i hus og er nærmest superhunder fra dag èn. Stuerene, rolige og trygge små fleskeboller. Slik var ikke Buddha. Eller jo, han var en fleskebolle. Men der stopper også sammenligningen.

Om det var rasesammensetningen (irsk setter, alaska husky og malamute), den voldsomme Oluf eller andre omstendigheter er uvisst, men han var the puppy from hell! Han hylte non-stop, måtte opp og tisse fire ganger hver natt, var livredd buret og ekstremt bitete. Det var rett og slett et lite h*lv*t*.
Han var virkelig ingen nybegynnervalp.

Luff lurte på om det seriøst var meningen at vi skulle beholde den vesle kålmarken

I hundemiljøene kan det være litt konkurranse om å ha den flinkeste hunden, raskest mulig. Lær den triks, apport og fot med en gang, vis supaaah-hunden din!
Med Buddha har vi gjort det ganske annerledes. Han har fått ta den tiden han trenger på å modnes.
Og nå er han en helt herlig kamerat! 

Så hva gjorde vi for å forvandle ham fra monster til magisk?

• Lekegrind og burtrening  

I begynnelsen var han redd buret sitt, så vi kunne ikke ha ham innestengt. Samtidig ville vi valpesikre leiligheten slik at han ikke skulle få muligheten til å tygge på ting og lære seg rampestreker. Så vi laget en lekegrind! Kjøpte hagegrinder på Biltema og stripset dem sammen. Ta-daah! I lekegrinden plasserte vi også buret. Når vi til slutt fjernet grinden, var han ikke interessert i å tygge på sofaen, ledninger ol. For han hadde aldri fått belønnet seg selv med det. Vi laget en lekekasse til ham, og selv om den står ved siden av skoene, er det lekene han henter for å tygge på

Burtreningen tok vi veeeldig sakte. Alle måltider ble servert i buret med åpen dør. Vi hadde burleker, hvor vi klikkertrente på å løpe inn i buret, bli i buret med forstyrrelser utenfor, og til slutt at jeg skramlet med burdøren, hadde den igjen ett sekund, to sekunder...osv. I dag elsker han buret sitt, og løper frivillig inn når vi åpner døren (^.^)

• Pauser - timeouts er nøkkelen!

Noe vi så veldig tidlig, var at Buddha over hodet ikke klarte å roe seg. Han bare giret seg selv mer og mer opp, til adrenalinet nesten skjøt i taket! Dermed måtte vi være de som satte de grensene for ham. Han fikk være våken maks en time av gangen - så var det timeout i buret. I begynnelsen hylte han nonstop, med mindre han var i buret i bilen. Der slappet han av og sovnet. Så vi var snare til å benytte oss av den muligheten. Det ble mye bæring opp og ned fra 2. etasje, men det var verdt det! Etter nyttårsaften skjedde det en modningsprosess, og plutselig begynte han å ta sovepauser utenfor buret sitt, helt av seg selv! Nå er han mye mer harmonisk, og klarer å kjenne etter når han er sliten. Booyaaah!

• Planlagte tissepauser

Åh, den tissetreningen. Hovedregelen er: valpen må tisse etter den har sovet, spist, lekt, drukket. Dvs, stort sett hele tiden! Så vi løp ut med ham så fort han hadde gjort noe av dette, samt stilte klokken på vekking om natten. Bedre at VI tok ham med ut enn at han vendte seg til å pipe for å få oss ut!Og et tips: ta vekk vannskålen om natten. Buddha kjededrakk når han ikke ville sove, noe som resulterte i mange tisseturer om natten før vi fant det ut!
Plutselig en dag var han bare...stueren...som ved et trylleslag - nesten når vi trodde det aldri kom til å skje!

• Alene hjemme - trening

Her gikk vi veeeldig sakte fram. Først kledde jeg på meg ytterklær, raslet med nøkler - og bare satte meg igjen. Slik at han ikke skulle forbinde de forberedelsene med at -skrekk og gru- mor og far ble booorte! Etterhvert gikk jeg ut et sekund - og inn igjen, og latet som ingenting. Ikke noe oppstyr eller vill velkomst, det skulle være helt naturlig å gå ut og inn. Jeg hevet terskelen veldig gradvis. 
Om han hylte - det gjorde han raskt - passet jeg på å ikke gå inn mens han hylte, men ventet på at det skulle være stille minst fem sekunder før jeg gikk inn, så ikke hyling = jeg får det som jeg vil! Her må man se an hylingen. Panikkhyling som man hører ved separasjonsangst er noe helt annet en sutrehyling. Da kan hunden få varige mèn, og man må ta treningen tilbake til nullpunktet.
Etter hvert satte jeg meg utenfor døren med en bok, og hevet terskelen stadig mer. Og plutselig en dag var det helt greit! Vi filmet ham, og han lettet ikke et øyelokk idet døren smalt igjen. Hurra!

• Ingen lange turer - mer mental stimuli

Mange tror at valpene må ha "masse mosjon", og går kjempelange turer. Det som gjerne skjer da, er at valpen skyter adrenalinet til himmels for å orke å holde følge - den vil jo ikke bli forlatt! Når man da kommer hjem går valpen bananas, fordi den ikke klarer å roe seg igjen. Vi satset på svært lite tur - bare fem minutters tisseturer i begynnelsen - og mer mentale leker. Alle snuseleker er helt supert (gjemme godbiter ol.), og vi betinget klikkeren slik at vi kunne ha enkle økter med klikkertrening. Trikstrening har vi nesten ikke gjort noenting av, fordi han er typen til å bli lett overstimulert. Det får vente!

Oluf hadde liksom litt mer styring på potetargeten (^_^)

• Sosialisering

Buddha har fått sett alt mulig, vært med over alt i små doser. Nå er han trygg på omgivelsene, om det så kommer en trampende hest eller en stor lastebil, eller om vi skal passere andre hunder. Alt er liksom greit.

Så med MYE tålmodighet og alle metoden jeg hadde på lager, har Buddhisen vokst seg til å bli en skikkelig kosegris, som er balansert og harmonisk. Tro nå ikke at vi er supertrenere som har alt på plass - å gå pent i bånd er et fremmedord, håndtering av labber trigger biting, hopping i sofa og seng er absolutt det morsomste han vet - ja listen er lang. Men det er veldig fint å vite at med en stor dose tålmodighet og tro på at positive treningsmetoder fungerer, så vil alt falle på plass etter hvert som han går gjennom de ulike modningsfasene. Å forvente at han skal fungere på linje med andre mindre aktive raser, ville vært veldig urettferdig ovenfor Buddha.

For svært aktive valper er gjerne roligtrening den viktigste læringen hunden din kan gå gjennom. Så får heller det andre komme på plass når den er klar for det.
Og nøl ikke med å ta kontakt med flinke hundetrenere for å få hjelp hvis du har en utfordrende valpetid - noe de fleste har (^.^)

Det er ikke uten grunn at vi lo oss gjennom hele Curious George, fordi han var en skikkelig Buddha-kopi!

ǝƃɹoǝƃ soıɹnɔ ǝʌol ı uʍop ǝpısdn ǝʇıɹʍ ǝɯ sǝʞɐɯ ƃuos sıɥʇ