Hvordan få hunden til å gå pent i bånd

For oss ble target stick løsningen

Det er liten tvil om at det er et element i hverdagslydighet som mange hundeeiere sliter med : gå pent i bånd.

Det finnes mange veier til rom, men hva gjør man når ulike faktorer gir ekstra utfordringer?

Nå går jeg ut fra at de fleste har sluttet med å tro at det å rykke i båndet og brøle til hunden er en god måte å få hunden til lystre på. Jeg går ut fra at du som hundeeier trener med positive metoder og ønsker et godt samarbeid med hunden din framfor tvang og maktutøving.

I prinsippet er nøkkelen å være konsekvent. Hunden skal aldri få lov til å dra. Det er to metoder som her er vanlige; den første er å stoppe så fort hunden drar, og gå videre når båndet er slakt. Den andre er å snu og gå andre veien, og rose masse når hunden kommer opp på siden av deg (om du tar en volte, vil hunden før eller siden komme ved siden av deg).

Dette er metoder som sitter som støpt når de er innlært, men man må gjerne senke forventningene inntil hunden har forstått poenget. I begynnelsen er blir det kanskje en tur til postkassen og tilbake, med endeløs stopping eller snuing.

Med Buddha har det ikke vært bare å følge oppskriften, og jeg følte for å legge inn et ekstra element for å tenke litt alternativt.
For det første er han blanding av malamute, alaska husky og irsk setter. Med trekkinstinktet til huskyen og galopp som naturlig gangart for setteren, er det i seg selv en utfordring å skulle trippe pent ved siden av i båndet. Det er jo så GØY å løpe og trekke!

For det andre ble han veldig giret opp når jeg belønnet med klikk + godis hver gang han kom på plass. Når jeg la godisbelønningen mer variabelt, svarte han med å hoppe og nappe, og koke på båndet sitt.

Mange bruker sele når hunden får lov til å dra, og halsbånd når det er tid for å gå pent

Så jeg begynte å tenke på hvilke situasjoner i trening hvor han klarte å være fokusert over lengre tid, uten å gire seg opp. Target-trening ble svaret.
Når jeg trener snutetarget bruker jeg en sammenleggbar targetstick eller fingeren. Buddha vet at han skal følge targeten, og at han får klikk + belønning for å touche den med snuten. Det er med targetstick jeg har lært ham triks som snurr og bukk, og etterhvert fjernet targeten når øvelsen sitter.

Jeg tok med target sticken på tur og satte i gang. Puh, ti måneders unghund, target, klikker og godis. Og blåholke. Det er ikke bare bare å trene hund! (^.^)

Buddha bykset av gårde, jeg stoppet med target sticken pekende på min venstre side. Han tok pointet med en gang, og løp på plass og touchet pinnen. Hurra! Gooodis!
Dette gjorde vi ca 50 meter. Så gikk vi 50 meter uten target stick, hvor jeg stoppet opp når han trakk. Han kom pent tilbake, og nå brukte jeg ros som belønning. Først så han litt prøvende på meg, men kokte ikke over. Jackpot!

Vi vekslet resten av turen på å bruke target stick med klikk og godis, og uten target og med ros som belønning. Samtidig vekslet jeg på å kreve fot, og å la ham gå med langt bånd.

Vær oppmerksom på at for å kunne samarbeide med deg, må hunden ha fokus! Om den får gå konstant i veikanten og snuse, venner den seg raskt til å blokke deg ut mens den er i sin egen snuseverden. Jeg pleier å variere mellom når han får ha snusetid og når han er på "jobb". Jeg bruker frisignalet "fri" når han får lov til å logge av. Da får han full lengde på båndet (jeg bruker lærbånd på over to meter) og kan snuse og vimse - men ikke dra. Det er jo ikke alltid man har lyst på en hund som bare går i treningsmodus, sælig når man går tur sammen med andre og praten er i gang.

Om han drar ned rullgardinet helt, går jeg baklengs. Før eller siden mens hunden følger etter ser den opp på deg - og da er det masse ros og gjerne klikk + belønning. Det skal lønne seg å ta kontakt!
Særlig nå som han er midt i kjønnsmodningen er det godt at han er interessert i den han går tur med, og ikke hele tiden kaster seg etter spennende ting.

Unngå å få kontakt ved å smatte (ekornsyndromet) eller mase på hunden med stemmen din. Det er slitsomt for deg, og hunden blir mest sannsynlig immun mot stemmen din etter hvert. "Hei hei hei hei!" og "Kaisa! Kaisa! Kaisa!" er ikke uvanlig å høre til stadighet. Og ganske irriterende.
Husk at det skal være hundens oppgave å ta kontakt med deg, ikke omvendt! Og da må det samtidig lønne seg å ta kontakt, så tren masse på dette. Belønn, belønn, belønn.

Buddha synes alltid det er tid for belønning!

Det er viktig å se an ulike metoder i forhold til hunden sin; hva som fungerer for meg fungerer ikke nødvendigvis for deg. Men husk at det som oftest er trenerens feil når det gjelder timing, kriterier og belønning som ødelegger treningen, så ha tålmodighet ovenfor hunden din (^.^)